Meny Lukk

De første 50 årene

VIKTIGE ÅR OG MERKEDAGER I LARKOLLEN IDRETTSLAGS HISTORIE. LITT HISTORIKK.

Skrevet til 50-årsjubileet i 1987.
Forfatter: Ukjent (muligens Arne Granli, formann 1952-65)

Den viktigste dag i Larkollen Idrettslags historie er selvfølgelig 18/3 1937, da laget ble startet. Man kan vel ikke si at årene frem mot krigen var preget av de store merkedager, men det viktigste var skjedd, man var kommet i gang. Det var vanskelige tider så vel i Larkollen som ellers i landet, penger var det dårlig med og avstandene var større. Det var ikke bare å sette seg i bilen å kjøre til kamper som vi kan gjøre i våre dager. Man skal huske at Larkollen var et lite sted og man måtte stort sett bo på stedet for å kunne delta i det som foregikk. Baneanlegg fantes heller ikke, så man forstår at det var ikke så enkelt å sette i gang et idrettslag. Men som vi forstår fantes det ildsjeler i Larkollen i 30 årene, og disse satte i gang en virksomhet som vi i dag skal være takknemlige for. Noen store sportsprestasjoner ble det nok ikke i disse årene, men nå var vi på banen og i løypene, og kommet for å bli, trodde man…

Men dessverre, i 1940 kom det andre “grønnkledde” enn Larkollens fotballgutter, og disse stoppet den vanlige idrettsaktivitet i 5 lange år. For Larkollen IL’s sin del ble denne stoppen dessverre lenger enn de 5 krigsårene, først tidlig på 50-tallet ble det igjen aktiviteter i idrettslagets regi.

Jeg vil imidlertid ikke forbigå helt, perioden 1945 – 1951: Det ble arrangert skirenn og det foregikk en god del fotballtrening, på Nesset, i Botnerbaugen og på sletten der postkontoret ligger i dag. På Nesset ble det også nedlagt mange dugnadstimer, en fotballplass her hadde stått på ønskelisten helt fra 1938. Det foregikk også en god del fotballkamper i Larkollen i disse årene. En gjeng unggutter som vokste opp under, og like etter krigen hadde mere eller mindre regelmessige kamper mot Sildebaugen, Evje og guttelag fra Bråtengata og Fjordveien i Moss. Sommerkamper mot “Badegjestene” ble også arrangert. Et navn står sentralt i denne tiden, Freddy Larsen. Det var ikke fordi at han var den lykkelige eier av en fotball med blære og snøring, men for den iver han la for dagen. Han syklet Larkollen rundt med ballen på bagasjebrettet og samlet guttene etter skoletid. Så var det fotball til mørket kom, og glemt var salmeverset som skulle læres utenat til neste skoledag. Vi hadde dessverre ikke Larkollen IL’s riktige grønne drakter pr, den tiden. Vi hadde blå trøyer, men det hadde sin årsak. Freddy hadde forbindelser i Sparta i Sarpsborg og det gikk ikke å farge trøyene grønne, selv om en del mødre gjorde tapre forsøk.

En annen idrettsgren hadde en blomstringsperiode i 50-årene, nemlig bordtennis. Her traff de hverandre, de som hadde vært med i idrettslaget i noen år, og de unge uten erfaring. Etter vedsanking på strendene om høsten, samlet alle seg til trening i den tidligere bodegaen på Røeds Hotell to ganger i uken. Det ble også arrangert flere kamper mot andre lag, og med gode resultater, og pokaler til premieskapet som senere kom.

Slutten av 50-årene og begynnelsen av 60-årene gikk uten store høydepunkter i Larkollen IL, men så skjedde det noe …           

En sensommerdag i 1964 fikk jeg besøk av to unge gutter som la fram for meg sitt store problem. De ønsket seg et fotballag i Larkollen. Guttene het Kjell Arne Rørvik og Per Fiskvik. De fortalte meg om stigende interesse blant de unge, men at de ønsket seg noen til å administrere laget. Noen helt ny tanke var dette ikke, vi hadde mange ganger lekt med tanken. Larkollen Idrettslag eksisterte jo, dog uten fotballen. Men hva med spillere? Vi hadde talt opp aktuelle kandidater, men ville vi kunne stille folk nok? Det strandet ofte på dette, men kanskje Kjell Arne og Pers initiativ kunne få fart på sakene.

En februarkveld i 1965 var det møte i Larkollen Idrettslag. Nytt styre ble valgt og en fotballgruppe startet etter mange år i dvale. Det ble også satt i gang trening fra Larkollen skole, og den 18/4-65 stilte 11 sort/grønne spillere til den første kampen på Kambo IL’s bane, mot Il-o-Van.

I 1965 fikk vi godkjent lagets gamle farger, grønne og sorte.

I 1966 spilte vi bare privatkamper, men var så heldig og komme med i en privat serie som Fredrikstad FK arrangerte. Det viktigste var imidlertid at flere nye spillere kom til oss dette året, vi hadde nå spillere fra flere steder i Rygge.

I 1967 var det klart for 6. divisjonsspill og vi skulle se hvordan vi sto i forhold til andre lag i denne divisjonen. Starten ble fin, 4 – 2 over Varteig som hadde en brukbar plassering året før å vise til, men vi kom snart ned på jorden igjen. Dette året stilte vi for første gang småguttelag.

Jeg hopper noen år framover, og i 1971 gikk A-laget et par hakk oppover tabellen, vi forsøkte oss med B-lag, men så “rosinen i pølsen”. Lilleputtlaget vant Sprint-Jeløys lilleputtserie uten et eneste tap. Nå begynte det å lysne, i alle fall på litt lengre sikt. Det var en stor begivenhet den 22/5-71 da Larkollen idrettsplass ble åpnet med gledeskamp mot Hølen IK (seier 3 – 2). Så det gikk framover på flere områder dette året.

I 1972 skulle det vise seg at optimismen fra året før ikke vår helt ugrunnet. Man sier at “en må lære å krype før en kan gå” og i 1972 tok vi mange skritt. Småguttlaget som hadde sin stamme i fjorårets lilleputtlag ble avdelingsvinnere, men måtte se seg slått i kvartfinalen om kretsmesterskapet av Ås IL. (0 – 1 e.e.o.)

Sesongen 1973 ble vår første “gullalder”, hvis man kan bruke et slikt uttrykk når man spiller i 6. divisjon. Birger Jensen hadde overtatt trenerjobben, og la opp til et program som for oss var hårdere og mere systematisk enn tidligere. For A-laget så alt ut til å lykkes, og til ferien hadde vi bare tapt en kamp. Vi stilte for første gange både guttelag og lilleputtlag og begge hevdet seg bra. 1973 var et år med stor aktivitet og fine prestasjoner rent sportslig.

1976 klarte vi som sesongavslutning å vinne 3 – 2 over “storebror” Rygge, for oss nesten en historisk begivenhet, selv om det bare var privatkamp.

Sesongen 1977 startet vi med nyansatt trener, Terje M. Hansen fra Rapid. A-laget hadde en meget god vårsesong, og B-laget hadde en kjempesesong med bare et tap og finalespill om KM. Det ble imidlertid tap i finalekampene mot Trolldalen IF (0 – 2 borte og 2 – 2 hjemme).

Året 1981 skulle vise seg å bli et meget godt år, særlig for A-laget om dette året ble avdelingsvinnere i 6. divisjon. avd. A. Men dette ble først klart etter en dramatisk serieavslutning og lang ventetid på resultatet av en annen kamp, nemlig Tomter – Kongsten. Men ballen trillet vår vi den gangen og opprykk til 5. divisjon var klart. Dessverre tapte vi finalekampene mot Ekholt BK (1 — 1 borte og 1 – 3 hjemme).

Året 1984 skulle bli det året da Larkollen IL fikk sitt første KM i fotball. Det var B-laget (rekruttlag) som gjorde denne bragden etter bare å ha tapt en seriekamp denne sesongen. I finalekampene vant vi over Aremark IF (2 – 2 borte og 4 – 2 hjemme).

Men nå tenker sikkert mange i salen, det må vel ha foregått andre ting enn fotball i alle disse årene, og det har det virkelig gjort.

Den 2/6 1982 ble Larkollen IL opptatt som medlem i Norges Håndballforbund. Selv om det ble spilt håndball tidligere, var det vel etter denne tiden at det ble mere fart i sakene. Tove Fleischer er jo et meget sentralt navn når det gjelder håndballen i Larkollen IL. Damelaget spilte i 8. divisjon sesongen 82/83, rykket opp i 7. divisjon 83/84, rykket så opp i 6. divisjon sesongen 84/85. Men så rykket laget ned igjen til 7. divisjon hvor man nå spiller. Tove Fleischer og nå Bård Banggren er de som har ledet treningen av håndballdamene.

I sesongen 83/84 ble det også stilt lag i piker 14 års klassen og i sesongene 84/85 og 85/86 pikelag i 16 års klassen. Disse ble trenet av Anita Ingebrigtsen/Inger Johanne Granli, og senere av Tove Thorvaldsen.

I tillegg til fotballen er det skisporten som har vært med helt siden 1937, og i fra restarten av Larkollen IL har skigruppa ivaretatt trimsektoren i idrettslaget. Arbeidet kom inn i noe mer systematiske former tidlig på 70-tallet, da Ola Lyby ivret for trening og deltagelse i turrenn rundt i Sør-Norge. International debut: Vasaloppet 1973. Og 1974 var det store Vasaåret med 6 deltagere fra Larkollen IL. En fikk med seg “penningen” hjem.

På dette tidspunkt begynte arbeidet med gutte- og jenteklassene å bære frukter. Primus motor Anders Røhr hadde et fantastisk miljø med juniorene. Noen kjempet jevnt med kretsens beste, både sommer som vinter. Hvem husker ikke “barbent-flickan” fra Larkollen under terrengløp i Uddevalla? Nina Søby, som representerte Larkollen IL i noen sesonger, har satt spor etter seg på resultatlistene. Diverse kretsmesterskap – turrennseire og deltagelse i Norgesmesterskapet o.l. Nina var med på å sette Larkoll-navnet på skikartet. Kravet til gode skiløyper meldte seg etter hvert, og idrettslaget gikk ut med andelsbrev til en snøscooter. Vel, Larkollen IL, kunne har vært en meget rik klubb hvis det kunne innføres bompenger i skiløypene. Idrettslaget har også lagt ned et betydelig arbeid med flott merking av skiløyper på kryss og tvers i Larkollmarka, og fram til Rygge kirke.

For tiden har skigruppa innledet et fruktbart samarbeid med Rygge Friluftslag og Rygge IL vedrørende trimtilbud om sommeren. Et tilbud som mange benytter seg av – og som forhåpentligvis har kommet for å bli.

Skigruppas historie viser at den har evnen til å fange opp nye impulser og ideer. Den siste knoppskytingen er sykkel: En liten men meget aktiv sykkelgjeng skal få stå som eksponenten for skigruppas ferd mot nye mål i de neste 50 år.

Skigruppa i Larkollen IL arrangerte i flere å fjellturer, og en av disse fikk stor betydning for ettertiden. En av disse turene ble starten på Larkollen IL’s damegruppe. Idrettslaget hadde også tidligere hatt en støttegruppe, “Stabbestein”. Nå skjedde igjen. Sjelden er det vel samlet inn så mye penger i en matboks. Nå  var jentene i gang, og hva denne små, men entusiastiske damegruppen har fått til er rett og slett imponerende. Jeg nevner bare stikkord som: Julemessene, utlodninger, finansiering av klubbhuset, enkelt sagt: Fantastisk! Året 1983 må vel kunne betegnes som et viktig merkeår i Larkollen IL’s historie. Jeg tenker selvfølgelig på innvielsen av vårt fine klubbhus. Ethvert lag går alltid med drømmen om et sted å vare, og å kunne være “herre i eget hus”. Og aller helst økonomisk uavhengig. Dette har vi klart takket være stor innsats av byggekomiteen, samt andre med mange dugnadstimer. Disse navn skal her nevnes: Fritz Pettersen, Olav Eriksen, Hans Dahlmann og Ola Lyby.    Vi har også mottatt store pengegaver fra vår dyktige damegruppe som var øremerket klubbhuset. Erik Skjelle var ansvarlig arkitekt for prosjektet. Vi er med rette stolte av vårt hyggelige klubbhus som er akkurat passe stort for vårt bruk.

Teksten er skrevet i 1987 og publisert her i januar 2021.

Om du kjenner til hvem som har skrevet denne teksten, eller har andre historier og kommentarer om LILs historie – send gjerne en e-post til webmaster@larkollenil.no